Dette synes jeg er en passe hysterisk morsom sak: Det popper opp en kaffebar på Grünerløkka – Oslos hippeste bydel. Kaffebaren går under navnet The Secret Coffee Shop og blir en kjempesuksess på den korte tiden stedet har vært åpen. Folk elsker kaffen! I dag avslører kaffebaren hvem som egentlig står bak det hemmelige navnet.
I september åpnet en ny kaffebar ved navn The Secret Coffee shop på Ryes plass i Oslo. Her har mange av Grünerløkkas kaffeentusiaster nytt sitt daglige brygg. Det ingen har visst er at kaffen som har blitt servert er den samme som du får kjøpt i alle Coop-butikker i hele Norge. Dette er et eventstunt skapt av eventbyrået We Are Live på vegne av Coop for å undersøke teorien om kaffesnobberi.
Andreas Prestmo har fungert som barista hos kaffebaren på Grünerløkka. – Her på Grünerløkka er det flere små kvalitetskaffebarer i absolutt verdensklasse, noe som gjør at folk har blitt både litt bortskjemte og samtidig bevisste og kunnskapsrike, sier han. – Det er ikke sånn at det bare er den kaffen man kjøper på kaffebarer som kan gi et godt brygg. Riktig utstyr, gode teknikker og gode, ferske råvarer er helt avgjørende, avslutter han.
I løpet av den korte tiden har 3700 personer besøkt kaffebaren, og nesten alle har gitt sine tilbakemeldinger;
67 % syntes kaffen var magisk,
31 % syntes den var helt god.
The Secret Coffee shop har også blitt populært i sosiale medier. På instagram ble bilder med #thesecretcoffeshop delt 79 ganger i løpet av 4 uker. Kaffebaren har fått 2194 fans på FB og 914 på Instagram.
Dette må kalles en skikkelig dask i ansiktet til mange innbilte kaffe-connoisseurer, eller hur?
Burger Bar i Oslo fortsetter nå med konseptet The Signature Series, der de inviterer profesjonelle kokker som de har sansen for til å gjøre en gjesteopptreden og komponere sin signaturburger som Burger Bar har på menyen i en begrenset periode. Kokkene har frie hender og velger selv tema og hvilke råvarer som skal benyttes. På listen over tidligere kokker står Nicolai Lundsgaard, kjøkkensjef på Det kongelige Slott i Oslo og BBQ-kongen Craig Whitson.
Denne gangen er det Terje Ommundsen, kjøkkensjef og eier av Plah som skal lage sin signaturburger. Og med tanke på hans thailandske stil, er dette en burger utenom det vanlige. Det kan kanskje knapt kalles en burger, men det er også fordi en thai-burger ikke finnes, siden de egentlig ikke spiser brød i Thailand. Terje har i stedet for det klassiske burgerbrødet, gått for en roti, som du vil kunne finne i Sør-Thailand. Selve burgeren er heller ikke oppkverna kjøtt, men et utbeinet kyllinglår grillet på kullgrillen hos Burger Bar. Dressingen til kjøttet er en innkokt og herlig kokossaus med bakte hvitløk og chili. Dette er essensen av Plah, for de som har vært så heldig å spise på denne Michelinanbefalte restauranten i Hegdehaugsveien. «Burgeren» har også en deilig krønsj i form av den asiatiske kålen Pak Choi som er fermentert. Det er ikke Kimchi, slik hipsterne kjenner det, men fermentert kål som minner om den koreanske motekålen, laget på en thailandsk måte. Ved siden av serveres en deilig, søtlig chilidressing.
Terje og Gry forteller historier fra gamle dager,
Pådriver hos Burger Bar, Gry Zakariassen, bodde rett ved Plah da de åpnet dørene og hun ble en stamkunde hos Terje de årene hun bodde der. Hun og Terje forteller om da Plah kom til byen og om konkurrenten Rust, nabokafeen til Plah, som hadde kø langt ut på gata. De serverte burgere av noe tvilsom kvalitet, men åkke som, de hadde gjester. Lenge vurderte Terje å begynne å servere thaiburgere for å få kundene inn av døra, men slo det fra seg som en fryktelig dårlig idé. Nå, 12 år etter, serverer altså Terje sin thaiburger på et av Oslos hotteste burgersteder.
Rotiene skal være perfekt sprø.Saftige, herlige kyllinglår på grillen.Teamet på kjøkkenet.
Jeg har spist på Plahs restauranter og kjenner igjen stilen og smakene. Dette er en meget vellykket signaturburger som føyer seg inn i rekken av deilig mat laget av spennende personer som Burger Bar har presentert det siste året. Å velge Terje Ommundsen som burgerkandidat er vågalt. Ikke fordi mannen ikke kan lage mat, for det kan han til de grader, men det er ikke automatisk det man tenker på når ordet «burger» blir nevnt. Men kanskje gjør dette prosjektet akkurat det burgerscenen trenger akkurat nå: Nyskapenhet, smaksvariasjon og noen som tenker utenfor den klassiske burgerboksen. Jeg håper og tror at Terjes thailandske burger vil kunne treffe et publikum som er lysten på mer enn en klassisk burger og som vil spise maten til en av Norges desidert mest spennende kokker.
Øl og mat i kombinasjon har tatt av de siste årene, og jeg henger bakpå. Det må jeg innrømme. Jeg kan så alt for lite om dette temaet. Egenlig er jeg en skikkelig dårlig øldrikker også. Jeg liker å drikke øl, men setter pris på en flaske ganske alminnelig pilsner når jeg står på kjøkkenet eller når jeg er på byen. Jeg liker ikke så godt IPA, for jeg synes det er for bittert, så hipster kan du ikke kalle meg.
Men det finnes folk som har peiling på temaet øl og mat i kombinasjon, og takk og pris for det. Jeg ble invitert av den ganske nyåpnede baren, BD57 i Markveien i Oslo. BD står for Brewdog, men de har ikke lov til å kalle baren for det samme navnet som ølmerket pga alkohollovgivningens strenge regler i Norge. Det skotske ølmerket er ikke alt som står på menyen hos BD57. De har 10 andre merker på tap, utenom 10 Brewdog-typer. Og det er et utvalg av flere av disse vi smaker på denne kvelden.
Kokken Thilde Gilling har satt sammen en 7-retters meny og ølspesialist Inga Greve har valgt drikke til. Dette er ikke en meny du kan få hos BD57. Til vanlig server de mer typisk barmat som burgere og visstnok noen legendariske chips med trøffelmajones. Men de vil gjerne arrangere noen spesielle kvelder med mat og øl i kombinasjon. Øl og sjokolade er et tema som kommer til å bli tilgjengelig for publikum.
Rimmet kamskjell med nyr, mesk og agurk. Øl: Haandbryggeriet : Bavaria Oktober weizen, 4,5% (Drammen, Norge)Sjøkreps med variasjon av blomkål, brunet smør og karse. Øl: Burning Sky : Saison L`ete (saison med hylleblomst og stikkelsbær) 4,2 % (England)Holy Moose fra Brewdog tappes fra et utstoppet elghode. Ølet er er bærøl med smak av tyttebær, blåbær og multer.Holy Moose.Stekt breiflabb med beter, jordskokk og blåskjell. Øl: Brewdog: Hello, my name is Holy Moose ( ipa med blåbær, tyttebær, tindved, multer) 5,5 % (Scottland)Stekt kylling med skogens sopp, ramsløk og trøffeljord Øl: Lindemans / Mikkeller: Spontanbasil (1-2 år gammel lambic med basilikum) 5,5 % (Danmark/Belgia)Ølbraisert okse fra Røros med einebærkrem, fritert grønnkål og saltbakt selleri. Øl: Brewdog: Dogma (scotch ale med lynghonning) 7,4 % (Scottland)Ølinfusert pannacotta med hvit sjokolade, multer, brent marengs og hylleblomt. Øl: Omnipollo Magic #4:20 Vanilla Waffle wheat (hveteøl med vaniljebønner) 5,2 % (Stockholm, Sverige)Brent Ostlo-ost (fra blinde ku) med rug og tindved. Øl: Lervig Barley wine (ligget 5 mnd på bourbon fat) 13 % (Norge, Stavanger) Og hjemmelaget snaps: Linie akevitt med tindved og honning, ligget og kost seg i 4-5 uker. 41,5%Spreke detaljer hos BD57.Baren.Veggkunst.Gjengen som gjorde kvelden til en megaopplevelse. Takk!Ølspesialist Inga Greve
Jeg var nylig i Lofoten på den flotte matfestivalen de arrangerer der årlig. På vei til festivalhallen snublet jeg forbi et et skilt der det sto «Sans og samling. En ganske artig kafé». Ja, vel? Dette må utforskes. Skiltet sto utenfor et gammelt, nedlagt meieri midt i Storgata i Leknes. Nå skal vi se hvor artig denne kaféen er da.
Det regner som bare det i Leknes denne dagen og når jeg åpner døren inn til kaféen strømmer duften av nybrygget kaffe og nybakte kanelsnurrer mot meg og slår meg rett i senk.
Det er en av de aller mest sjarmerende kaféene jeg har sett. Artig? Ja, på sett og vis er den finurlig. Bord og stoler er retromøbler sikkert kjøpt på loppemarked. Her finner du sofaer fra 70-tallshjem og stoler fra nedlagte skoler. Alt av servise er forskjellig og megalampene i taket er helt sikkert laget med stoffer fra gamle gardiner og lignende. Og interiøret er en stor del av det som er artig med stedet. Men kakene og baksten er et annet kapittel. På benken står de lekreste hjemmebakte kaker og kanelsnurrene står i ovnen. For en jævla amatør jeg er som nettopp kommer fra tidenes største hotellfrokost. Men jeg kunne jo ikke vite om denne perlen på forhånd…
Sans og samling er også konsertlokale. Sjekk ut Facebooksiden deres for mer.
Vil ha neste gang jeg kommer til Leknes.Forskjellig servise. Noen har kjøpt alt på loppemaked i hele Lofoten de siste årene, vil jeg tro.Nei, er det den gamle sofaen til Fru Hansen, da?Smarte detaljer. Gjassskål satt på hodet med lysslyne under. Utrolig stemningfult, og til og med litt artig.)salgsutstilling.Jeg digger dette stedet uten egentlig å ha prøvd det ordentlig. Heldige Leknes som har et slikt sted!Kanelsnurrer «in the making»Te fra tesøsene. Bare navnet er terningkast seks!Damn good pie!Ikke bare kaker hos Sans og samling. Saltmat også.Anonymt bygg med mye glede på innsiden.Blid bak disken.
Merk deg navnet Elisabeth Fauske. Det er damen som vil gi te til folket! Hun har jobbet på teplantasjer i Sri Lanka og ved et tradisjonelt tehus i England. Nå bor hun i Vesterålen, kjører rundt med en vintage campingvogn og har Norges første reisende tesalong der hun lærer nordmenn å nyte en kopp deilig te.
Elisabeth Fauske
Jeg møtte Elisabeth på Matfestivalen i Lofoten for et par uker siden. Inne i idrettshallen står en gammel campingvogn med feminine, rocka deltaljer. Utenfor står Elisabeth med kinesisk porselen og et bord med høye kaker på.
– Har du lyst på en god kopp te? spør Elisabeth. Klart jeg har lyst på en god kopp te, men jeg er skeptisk. Jeg er ikke bortskjemt med å få servert god te her i Norge. Posete fra Lipton i halvlunket vann er noe av det verste jeg kan få. Hjemme drikker jeg te morgen og kveld, brygget på løse teblader – ikke pose. Og det er nøye utvalgte tesorter fra mine favorittbutikker i Paris, København og Singapore. Høres det snobbete ut? Håper ikke det. Det å drikke skikkelig te har jeg vokst opp med og det har jeg tatt med meg videre.
Elisabeth Fauske er hakket mer teinteressert enn meg. Hun har startet egen tesalong. Hvor ligger den? Ikke godt å si, for den kommer like gjerne til deg. Hun har omreisende tesalong for folk som vil ha teselskap i sin egen stue. Og da pakker hun ned porselenet, baker noen kaker og dukker opp. Hun har investert i en vintage campingvogn som hun selv har dekorert i ekte, feminin rockabilly-stil.
Et staslig kake- og tebord.
Jeg slo av en prat med Elisabeth mens jeg fikk servert fantastisk te og en ubeskrivelig god kake laget på grønn matcha-te. Oppskrift på den får du lenger ned på siden.
Hviken te er din favoritt?
Personlig drikker jeg mest sort te. Starter gjerne dagen med en kraftig sort assam eller ceylon-te, denne teen tåler godt litt melk. Delikate sorte teer, slik som Darjeeling, grønn/hvit te og teer tilsatt mye frukt bør man velge bort hvis man ønsker å drikke te med melk. Ellers går det i endel keemun (sort kinesisk te) utover dagen, og på kvelden drikker jeg ofte grønn te.
Hvor jobbet du på Sri Lanka?
Jeg reiste til Sri Lanka i slutten av januar 2005. Først deltok jeg på en to-ukers te-tur rundt Sri Lanka sammen med en gruppe tefantaster og teimportører fra Englander. Da de andre reiste hjem fortsatte min ferd til høylandet hvor jeg skulle jobbe på Moray Estate i Maskeliya. Dette er en stor teplantasje like ved Adams Peak (hellig fjell). Her plukket jeg te sammen damene ute i tefeltet, jobbet i tefabrikken sammen med mennene, og utforsket hverdagslivet og arbeidsforhold til arbeiderne på plantasjen. Jeg bodde i bungalowen sammen med daglig leder for plantasjen, og han kunne ikke fatte og begripe hvorfor jeg ønsket å jobbe gratis på en plantasje.
Etter noen uker reiste jeg videre til Kandy hvor jeg jobbet på en fabrikk hvor de kun fremstilte økologisk grønn te. Dette var en mye mindre fabrikk (husker ikke navnet, har det nedskrevet ett eller annet sted!)
Den siste tiden jobbet jeg for John Keels i Colombo. Her smaker og kvalitetstester de teen som de ulike plantasjene sender inn. Vi smakte på opptil 150-200 teer hver dag! Grad, kvalitet og verdi blir fastsatt her før den skal selges videre på en stor «tebørs». Her kommer innkjøpere fra alle de store tehusene, og andre, for å kjøpe inn store kvanta te.
Det var veldig spennende og lærerikt å få ta del i alle prossessene, fra tebladene blir plukket av busken, prosessen i fabrikken og videre til salg før den ender som løsvektste eller i en tepose i Norge. Jeg fikk en dypere forståelse av te og tekultur, og selve reisen fra busk til kopp. Det var dette jeg ønsket da jeg reiste fra Norge til Sri Lanka. Alt det andre jeg fikk oppleve ble en stor bonus.
Du startet aldri tesalongen i Oslo, ikke sant? Men flyttet opp til Nord?
Stemmer. Jeg flyttet tilbake til Oslo etter en sommer i England. Planen var å starte tehus. men det ble ikke slik. Flyttet så tilbake til England igjen. Etter to år i England flyttet jeg hjem til Oslo i 4 år før jeg flyttet opp til Vesterålen. Planen var ett år i nord, men jeg er nå på mitt fjerde år (blir 4 år 1.mars).
Da du flyttet tibake til England, hvilket tehus jobbet du for?
Jeg flyttet til Exmoore, på grensen mellom Devon og Somerset. Der jobbet jeg i et lite tradisjonelt tehus som het Lewis’ Tearoom. Her fikk jeg en grundig innføring i Engelsk tekultur (og livet på den engelske landsbygda). Bodde der i 2 år.
Du fortalte at du skal opp å lage teselskap for noen arbeidskarer, og kjøre tanks. Hva er din taktikk for å få staute karer til å like te?
Jeg har vel ingen taktikk, men jeg ønsker å avkrefte endel myter rundt te og tedrikking. Det første er oppfatningen om at det er en damedrikk. Dette er tull! Mange menn drikker te, og på verdensbasis er te den foretrukne drikk etter vann.
Du sier du ikke er en kakebaker, men det tror jeg ikke helt på etter å ha smakt den deilige Matchate-kaken din. Er det britisk-inspirerte kaker du liker best å lage pga din bakgrunn i England?
Jeg har nok en forkjærlighet for engelske kaker. Jeg prøver å servere kaker du ikke får servert hos den lokale bakeren og på hjørnekafeen. Det er smaken som er viktigst og jeg syntes det er artig å sette sammen kake og ulike typer te. Smakene skal fremheve hverandre, ikke slå hverandre ihjel. Kake er mitt hemmelige våpen for å få flere til å drikke te.
Og hva er ditt egentlige forhold til Cupcakes, popcackes og den sjangeren?
Jeg har ikke noe imot Cupcakes, popcakes og andre «moderne» kaker med fondant, men jeg kommer aldri til å lage og servere det selv. Jeg syntes det er fint med litt rustikke kaker. Hvis det er sterke farger på kakene min, så er det for at en ingrediens har gitt kaken den fargen, f.eks ved bruk av match-tepulver eller saften fra bringebær.
Elisabeth inne i den flotte campingvognen.
Frister det å lage Elisabeths matcha-tekake? Her deler hun oppskriften sin:
Te med matcha-te. Himmelsk god, og du kan nå lage den selv!
Matchakake
225 gram usaltet smør (romtemperert)
360 gram sukker
4 store egg
340 gram hvetemel (siktet)
2 ss. Matcha, grønt tepulver
1,5 ts. natron
1,5 ts. bakepulver
1 ts salt
285 gram creme fraishe
1 ts. vaniljeekstrakt
-sikt mel, bakepulver, natron, salt og matcha i en separat bolle
-visp smør mykt i en kjøkkenmaskin
-tilsett sukker i smøret, vispes hvitt (medium hastighet)
-skrap ned røra på sidene av bollen
-tilsett egg, mix på høy hastighet i ca 2 minutter
-skrap ned røra på sidene av bollen
-bland vaniljeekstrakt med creme fraishe
-mix melblandingen og creme fraisheblandingen vekselsvis i røra på lav hastighet
-mix så alt på høy hastighet i ca 10 sekunder for å få en blank og jevn røre
-fordel røra på kakeformene
Matchafrosting
225 gram kremost
225 gram usaltet smør (romtemperatur)
350 gram melis (siktet)
1-2 ss. Matcha, grønt tepulver
mix smør og kremost mykt i en bolle
tilsett melis og 1 ss. Matcha
mix på medium hastighet
smak på frostingen, tilsett 1 ekstra ss. med Matcha hvis du ønsker en sterkere grønnfarge og en mer fremtredende smak
*Matcha er japansk grønn te som er malt til pulver, og er naturlig rik på antioksidanter. Matcha fås kjøpt i de fleste tebutikker.
Montering av kaken
fordel 1/3 av frostingen mellom lag 1 og 2
fordel resten av frostingen over og rundt kaken
dryss gjerne litt Matchapulver over kaken, eller pynt med raspet hvit sjokolade
***
Fordel røra i 2×22 cm rundformer. Bruk smurt bakepapir i bunnen, og smør inn sidene.
Stekes midt i ovnen i 25-30 minutter, på 175 grader.
Sjekk kaken underveis da steketid kan variere fra ovn til ovn.
norð&natt på Tøyensenteret i Oslo er ikke en nyhet lenger, men det som er ganske nytt er at Erik, min altmuligmann av en kjæreste, har laget en skikkelig bra playliste som de spiller i baren hver helg.
Vi tok turen over fra Frogner til Tøyen forrige fredag for å teste ut cocktailkartet deres og selvsagt høre på musikken. Du kan si det ble litt som å sitte i sin egen stue og høre akkurat den musikken man vil høre, mens proffe bartendere serverer de mest fabelaktige drinker til deg. Hvem vil ikke ha det! Akkurat det med drinkeserveringen skilte det å sitte hjemme fra det å være på byen, da.
Har du ikke noe å gjøre i kveld, anbefaler jeg deg å ta en tur til Tøyen og ta noen drinker og slappe av i uhøytidelige omgivelser.
Folkene bak norð&natt åpner snart også egen restaurant. Men frem til det kan du spise i baren på norð&natt. Her får du dagens suppe eller dagens gryte.
Nedenfor kan du se noen av drinkene som ble drukket forrige fredag. Favoritten var Gin & tonic (overrasket?) med den legendariske ginen Golden Cock, vermuten cocchi americano orange og hylleblomsttonic fra Fever Tree.
«Lidelsen er lykkens pris». Kaffecocktail med kjeks på toppen.Gin & Tonic og nordoni (en slags negroni)
Louise Eriksson blander drinker til oss. Her en drink med norsk whiskey i drinken «Grøne eple er betre enn inkje»
Det er noe grenseløst utspekulert å åpne restaurant vegg i vegg med en av Oslos flotteste interiør-forretninger. Ikke bare er det vegg i vegg, det er kun en skyvedør imellom – og den står på vid gap i butikkens åpningstid. Og tar man da et par glass vin til maten, som er hyggelig å gjøre en lørdags ettermiddag, ja, da kan man fort ryke på noen tusenlapper i shoppingutgifter på toppen av lunsjregningen. Det skjedde meg og Erik for noen uker siden.
Kolonialen på Bislett.
Kolonialen på Bislett i Oslo har for oss vært kun et sted vi har hørt om, men aldri besøkt. Vi er så og si aldri på den kanten av byen. Enten er vi på Frogner, der vi bor, eller på Løkka, Vulkan eller i sentrum. Kolonialen ligger også litt i ingenmannsland, mellom Bislett og St. Hanshaugen. Restauranten ligger i en gammel nedlagt kolonial, (derav navnet). Den drives av daglig leder Paulo og kokken Fernando, begge fra Chile. Maten som serveres er sør-amerikansk tapas, papirtynne pizza, herlige sandwicher og empanadas. I helgene serverer de den perfekte hangover-brunsjen: Pancho Villa, en ekte latinamerikansk cowboyfrokost med speilegg og chorizo, sorte bønner, poteter og stekt tomat.
Herlig lunsj.
Vi har allerede gjort unna frokosten og er klare for lunsj. Valget faller på empanadas med kjøtt og pizza med chevre, honning og timian. Vi ryker på en deilig flaske spansk sauvignon blanc fra José Pariente, priset til kr 495 (kr 168 på vinmonopolet). maten er fantastisk god, og pizzaen er den størrelsen man alltid ønsker seg: Tynn, perfekt fordelt fyll og stor nok til å bli mett nok, men ikke overmett. Empanadaen servers med rømme og en deilig tomatsalsa. Vi er happy, og blir mer og mer klare for å sjekke ut Eske (interiørbutikken) i nabolokalet. Vi har nemlig sittet å siklet på en kul taklampe under lunsjen. Vi betaler og stikker inn til nabo’n. Ja, da blir det taklampe og det blir nesten et par fløyelssofaer også. Men her tar vi heldigvis til fornuften og tenker at det sikkert er litt lurt å måle godt opp hjemme før vi kjøper et sett sofaer som koster 10 x Ikea.
Rett rundt hjørnet ligger Eske. gjem kredittkortet.
Neste gang vi skal besøke Kolonialen kommer vi etter interiørbutikkens stengetid, og da skal vi også smake på cocktailene som de har der. Takk og pris for at vi ikke tok det til lunsj. Da hadde vi nok kommet hjem med sofaer, matchende bord, pyntestasj og det som verre er.
Onsdag var jeg invitert til åpningen av en ny restaurant i Oslo – i hjertet av Bjørvika. Restauranten heter STOCK og du finner den i et av de flotte høyhusene i Barcode-området med utsikt til Operaen, Sørenga og Oslofjorden. Stedet har glassvegger, men klarer å beholde en varme og lunhet ved å ha små gasspeiser oppover hele den ene veggen. Deilige stoler, mørke vegger med dus belysning, et fantastisk tregulv og flott kunst på veggene gjør også sitt til at restauranten ikke virker kald. Du vil alltid ha en peis i sikte uansett om du sitter i baren i 1. etasje, eller ved bordene i 2. etasje.
1. etasje er litt New York-wibe-aktig. En stor bar er sentrum i hele lokalet og du kan velge å sitte på barkrakker eller i sittegruppene som er fordelt utover etasjen.
Hjemmelaget potetchips med rødbeter og kyllingmousse.
Det er ingen amatører som har satt igang STOCK. «Komfyrarbeiderene», som kokkene kalles, er gamle ringrever i bransjen: Kjell Arne Johnsæter (Grand Hotel, Madserud Gård), Tore Namstad (Bagatelle og Palace Grill). De har fått med seg 23 år gamle Stian Gregersen fra Ylajali og flere unge kokker fra bakgrunn i inn- og utland.
Maten som serveres på STOCK er kvalitetsmat i sesong. De baker eget brød – til og med glutenfritt brød. Ja, all mat lages fra bunnen av.
Stig Barekstes, tidligere Norgesmester i drinkemiksing og Norgesmester i whiskeysmaking har ansvar for bardriften på STOCK. Cocktails vil bli et satsingsområde på denne restauranten og de vil tilby en ny fredagscocktail hver uke. I baren kan du spise enklere mat som f.eks hjemmelagde pølser eller kokt Totenegg og saltkvern.
Denne kvelden får vi servert smaksprøver av noen av de lekre retten de har på menyen: Østers, potetchips med kyllinglever og rødbeter, hjemmelagde pølser med grov sennep, lysing med seig potetpuré, selleri og tomat-olivenbuljong. Vi fikk smake en fantastisk langtidsstekt lammebog med stekt pastinakk og pastinakkpuré, grønnkål og «emmer»kornsjy. Og til dessert fikk vi hardangerplommer med iskrem på tonkabønner og stekt hvit sjokolade.
En av eierene heter Odd johan Nelvik, og er min gamle sjef fra min tid i Se og Hør. Han har siden han sluttet som sjefredaktør i 2008, jobbet med spennende prosjekter i form av edle dråper. Han er en av ildsjelene i Det Norske Brenneri, som står bak akevittmerket Arvesølvet. Akevitten kommer i fire utgaver og anbefales på det varmeste fra min side. De har nå også kommet med egen single malt whisky og to helnorske gin.
Stian Gregersen
Lokalet var stappfult på åpningsdagen og flere av Norges kokkeelite var tilstede: Ole Martin Alfsen og ikke minst Arvid Skogseth var der. Sistnevnte er en bauta innen norsk kokkekunst. Han startet legendariske Tre kokker sammen med Hroar Dege. Fantastisk morsomt å møte en legende som ham.
STOCK frister til gjentakelse, ikke minst for å spise mer av den spennende menyen (især skalldyr-fatene deres er jeg særdeles klar for) og kanskje prøve en av de gode vinene fra den ekstremt store vinkjelleren deres.
I går opplevde jeg den perfekte lørdag og jeg må bare dele den med deg: Sen frokost, perfekt høstvær med de flotteste farger, Bondens Marked med sesongens herligheter, iskaffe på nabokaféen og grillparty hos den italienske delikatesseforretningen på Frogner. Alt dette i god tid før middag. Den middagen kommer jeg tilbake til, for den fortjener et eget blogginnlegg.
I går besøkte Bondens Marked Majorstuen og Valkyrie Plass. Den ligger et kvarters gange fra der hvor vi bor. Vi har ikke vært her på en stund, så vi gledet oss til å fylle opp kjøleskapet med herlige varer. I går var også siste dag for Korsvold Gård, og det var viktig å sikre seg noen av sesongens siste økologiske grønnsaker. Rakfisken var kommet på markedet, og jeg fikk kjøpt en fin side. Erik liker ikke rakfisk, så denne skal jeg spare til jeg er alene hjemme en kveld. Det er alltid høytidsstund for meg når jeg spiser dette.
Haugen Gardsmat var selvsagt på plass, og her fikk vi kjøpt favorittbaconet vårt og nydelig lam, samt hjort. Hos Heidal LP fikk vi elg og en fantastisk svineknoke fra utegående gris. Skal si vi gleder oss til alle disse fabelaktige måltidene.
Med posene stappet til randen av godsaker gikk vi så hjemover, via polet på Briskeby, for her har de Fevertree tonic! Min favoritt når det skal lages Gin & Tonic.
Høststemning
Vel nede på Frogner igjen, stopper vi innom vår nye nabo, BA53 og deres flotte kafé. Det har blitt fast rituale at vi går her hver lødag og bestiller hver vår affogato og en kanne kaffe. Affogato er iskrem med sterk espresso helt over. Og på BA53s kafé bruker de ekte vaniljesoftis fra Kulinaris. Den er utspekulert god og vi bare må ha den.
Affogato
Men vi har mer på programmet. Vi skal til Andrea Bono i Niels Juels gate på grillparty! Andrea Bono har en italiensk delikatessebutikk som også tilbyr mat, vin og kaffe. Utenfor butikken grilles det italienske, kjøttfulle pølser og vi kjøper både det, litt vin og terter til senere. Erik sørger selvsagt for å kjøpe med seg herlig kjøttpålegg også. Det er så utrolig hyggelig å stikke innom spesialforretningene i nabolaget. Det er viktig å huske at de er der og ikke kjøpe alt man trenger på dølle supermarkeder. Her får du personlig service og varer som er nøye håndplukket. Det er mer enn man kan si om hyllemeterne på Coop rundt hjørnet.
Andrea Bono kommer med vin til oss.
Vi sitter utendørs med vin og pølse og koser oss glugg sammen en gjeng andre matglade gjester. Mange av dem er italienere og man glemmer et øyeblikk at man er i Oslo. Det er noe unorsk ved å se folk stå i kø inne i butikken med et glass vin i hånden mens man bestiller 8 skiver fennikelsalami og et stykke parmesan.
Ettermiddagen er over og vi går hjem for å forberede lørdagsmåltidet for kvelden. Det ble en middag laget utelukkende av varer fra Bondens Marked, men mer om det senere.
Det er ikke ofte jeg kan si at jeg synes det er billig å gå ut og spise i Oslo. Det kan jeg faktisk si om dette stedet.
Arakataka er en institusjon. De åpnet dørene i 2001, og jeg er flau over å si at jeg aldri har vært her før. Stedet har vært på ønskelisten i mange år, men det har bare ikke blitt til at vi har gått her.
Men denne kvelden skulle vi bare ta en kjapp matbit før vi skulle videre på konsert med Hindi Zahra på Parkteatret. Hvorfor ikke gå for noen retter i baren på Arakataka?
Stedet er stappfult en lørdags kveld, noe vi hadde regnet med, men vi får plass i baren sammen med Nicolai – kjøkkensjefen på Det Kongelige Slott. Både Erik og jeg kjenner ham litt fra før, så det er bare superhyggelig å sitte sammen med ham.
Barmenyen. Den skiftes ut ofte.Vi får barmenylisten og den ser imponerende og rimelig ut. Rettene ligger på priser fra kr 35 (østers) til kr 100 (trøffeltoast). Vi går for et utvalg retter som vi deler. Selvsagt starter vi med en østers hver. Regningen kommer på kr 1350 for 8 småretter, 3 øl og 5 glass vin. Det er en skikkelig god deal! Dette er gourmetmat altså, folkens! Men sett av tid. Dette er ikke fastfood.
Jeg elsker at de spiller kul musikk her. Vi blir møtt av Jokke & Valentinerne over anlegget. Du vet det blir en bra kveld, da. Jeg hadde samme opplevelse på restaurant Bhogai Gøteborg i fjor.
Du kan trygt ta en helaften i baren og nyte rett etter rett med god drikke til. Neste gang har jeg lyst til å spise i selve restauranten. Ut fra det jeg smakte av barretter, kan jeg med sikkerhet si at maten er verdt et besøk der også.
Ok. Nå kommer rettene. Noen er Nicolai sine og resten er retter Erik og jeg spiste. Tjo-ho som vi koste oss!
Lamme-carpaccio med fenniken, rå reker og hummer. Kanskje min favoritt. Brandade-kaker med aioli. Fantastisk gode.Mads gjør klar barretter.Trøffelchips og dehydrert persillerot. Så lekkert!Sjøkreps teriyaki med bun. Masse pirk, men så smakfullt. Akkar asian style. Vi sloss om kraften etterpå. Et bra tips er å bestille en hver av akkurat den grunn.Østers med rødvinsvinaigrette. Er det østers på menyen, ja da bestiller man østers. Gammelt jungelord.Selleribrød med løyrom.Kjøkkensjef Ronny Kolvik og hans team i restaurantens kjøkken.Gotlandstoast. Gotland er Sveriges trøffelparadis.Andelevermousse med kirsebær. Et måltid i seg selv.Barområdet hos Arakataka.Pinnekjøtttaco. «Lefsen» er kålrabiskiver. genialt! Lyst til å lage mine lammetaco? Oppskrift her.Reinsdyr og potetkrem med rødbeter.Mads og Nicolai.Vin må man ha.Pinnekjøtttaco coming up!
Det mangler egentlig ikke på gode burgersteder i Oslo. Vi har to fenomenale allerede. Nå har suksesstedene Munchies og Illegal burger formert seg og startet filialer på Grunerløkka pga den økende etterspørselen. Begge lager fantastiske burgere etter min mening.
Burgeren fra Tommi’s Burger Joint i Oslo.
Men så kommer det andre utøvere inn på sidelinjen. Islendinger attpåtil. Og de legger ikke sjappa si i trendy Torggata, men i belastede Skippergata, nederst i den dypeste delen av mørkeste Karl Johan. Tommi’s Burger Joint er en klassiker. De har allerede en legendarisk burgerbar i Reykjavik på Island, og filial i London. Jeg har 90% av slekta mi på Island og jeg er sikker på at hele hurven har besøkt Tommi’s minst en gang.
Ok, vi kjemper oss gjennom Karl Johan på en lørdag ettermiddag. Det er stappfullt av folk og humøret er sånn middels på topp. Oslo sentrum på en lørdag er en prøvelse. Og vi beveger oss i fullstendig feil retning av hvor vi liker oss. Men vi har los, Erik og jeg. Vi skal ha burger til lunsj, om vi så må vente i timesvis.
Tommi’s Burger Joint er et knøttlite lokale. Det finnes tre bord og en vindusrekke der. Kjøkkenet er en hermetikkboks. Stedet er pakka med islendinger. Alle prater og peker og bestiller og ler. De er kommet hjem. De bak disken prater islandsk. Kokkene prater islandsk. Vi er ikke i Norge lenger. Vi er på en slags liten øy midt i Oslos mest belastede strøk. Men det glemmer man fort.
Of monsters and men runger over anlegget (Bra islandsk band hvis du skulle være i tvil. De var i Oslo forrige uke, og en av mine slektninger jobber med dem). Vi bestiller det eneste de har av burger på menyen. En burger, rett og slett. Den er laget av angus oksekjøtt og serveres medium, akkurat slik Tommi liker den, står det. Og Tommi vet nok best. Den serveres med grønn salat, tomatskive, løk og en klassisk kombo av majones, ketchup og sennep. Du kan velge om du vil ha den med ost eller bacon, eller begge deler. Du kan også få en dobbel variant. men selve burgeren er på 150 g, så det får da holde. Vi går for et knakende godt tilbud (slik de selv beskriver det) med fries, brus og burger. 149 kr koster det hvis du spiser der. 139 hvis du tar med. De har til og med barnestørrelser på menyen. Sympatisk. Som tilbehør kan du kjøpe hjemmelaget bearnais, majones eller Tommi sauce – en visstnok legendarisk dipping til pommes fritene. Den får vi smake på neste gang.
Deilige burgere behandles med kjærlighet og erfaring.
Hjemmelaget milkshake med islandske råvarer lages for hånd på kjøkkenet, og den skal vi definitivt tilbake for.
Gjør din burger til det du vil selv. Sylteagurker, relisher, senneper osv. Bare å forsyne seg.
Vi får servert hver vår kurv med burger og fritter og brusen har vi selv tatt fra kjøleskapet. En god øl hadde smakt, men de har ikke skjenkebevilgning. Burgeren er perfekt stor og tilbehøret overdøver ikke smaken på det perfekt grillede kjøttet som har grillet hinne og deilig rosa kjøtt i midten. Burgeren er grillet til perfeksjon. Og smaken på kjøttet? Nam! Er det mulig? Vi er så happy der vi sitter å smatter på hver vår burger og tar friespauser innimellom. Det er virkelig en av de beste burgeropplevelsene vi har fått i Oslo. Brødet er en myk deilig bun som suger opp kjøttssaft, men uten å bli soggy.
Perfekt grillet, ikke sant?
Erik og jeg blir ferdig på likt og smiler til hverandre. «Herregud, som vi skal tilbake hit, da!». Alt om skumle strøk, narkohandel og prostitusjon er glemt her vi sitter under en kunstig stjernehimmel og islandske gloser hagler rundt oss.
Trenger jeg si at vi likte burgeren veldig godt? tror ikke det. Ta turen ned til Skippergata selv og sjekk ut Tommi’s Burger Joint. Vi sees der!
Sulten Erik har ikke tid til å posere. Må spise burger, skjønner du. Har ikke tid til å ta av lesebrillene heller.
Erik og jeg har vært på Ylajali igjen. Restauranten stenger neste helg (for alltid). Å få lov til å spise her, i avslutningsperioden, har vært noe jeg og Erik har gledet oss veldig til. Mitt første besøk på Michelin-restauranten, som Even Ramsvik driver, har lenge vært høydepunktet innenfor min kulinariske verden.
Torsdag var vi tilbake. Vi ble plassert på samme bord som sist gang vi var her. Tilfeldig? Nope. Dette husket Even. Over anlegget spiller Nick Cave. Min favorittartist. Jeg har altså den perfekte date med mannen min, Erik, min kulinariske helt, Even Ramsvik, og min for alltid favorittartist, Nick Cave. For en strålende kveld dette kommer til å bli!
Even Ramsvik skal videre. Han annonserte allerede i februar at Ylajali skulle stenge til jul i år. Men hva han skal gjøre vet vi ikke ennå. Han sier at det nok vil ta 3.5 år for å kunne realisere hans neste prosjekt. Noe må han gjøre i mellomtiden. Vi er spente på å se hva det blir, samt finne ut av hva langtidsprosjektet ender i.
Jeg har tidligere skrytt hemningsløst av maten Even lager. Den er pakket med smak og spennende kombinasjoner. Den er ikke lett og feminin. Den er brutal. Og den passer til musikken han spiller i restauranten. Det skiftes mellom Nick Cave, Tom Waits og Lambchop. En kveld. En artist/band.
De to siste ukene før de stenger dørene for godt er fylt med overraskelser i form av gjestekokker og bonusretter. Til og med noen av vinene som vanligvis er på drikkemenyen er skiftet ut med noen ekstra godbiter. Og apropos drikkemenyen. Det er ikke mange steder man får så velkomponert vinmeny. Men man må passe seg. man kan bli rimelig beruset. Men shit, hva gjør vel egentlig det?
Denne kvelden er det Kjartan Skjelde som er gjestekokk. Han har laget en rett som kommer inn i løpet av menyen.
Kjartan og Even på kjøkkenet.
Vi setter i gang og det blir igjen en fest for mage og øyne. Even har ikke glemt gamle kunstner. Han blir bare bedre og bedre.
Ylajalis meny er delt inn i kapitler. Man starter med prologen.
Champagne og snacks (prolog).
Den perfekte start.1. rett: Rå reker med luftig dillmajones og sprøtt rekeskall. Denne kjenner vi igjen fra forrige besøk. Dette er en fantastisk rett som vi kommer til å savne.2. rett: Sprøstekt kyllingskinn med ål og revet, tørket eggeplomme. En bombe av en munnfull.3. rett: En kjenning, nå med hjortekjøtt. Hjortetartar, lettrøkt med silderogn og blomkarse. Silderognen fungerer som salt og blomkarsen gir et deilig pepperpreg til retten.4. rett: Bløtkokte vaktelegg med purreløksaske, potetchips og brunet smør. OMG! For en kombinasjon! En tallerken full av disse og jeg skal aldri be om noe mer igjen.5. rett: Også en klassiker: Røkt kolje, brandade-style dyppet i surdeig og så fritert. Servert med røkt majones og revet klippfisk.
Nå går vi over på Første stykke, som de kaller det på Ylajali.
Deilig vin til silderetten.6. rett: Sild, frosne agurkkuler, persille, pepperrot. En frisk rett som er en typisk nynordisk rett litt på den danske siden.En vakker rett.Fabelaktig vin igjen. Vinmenyen til Ylajali er et av de absolutte høydepunktene.7. rett. Purre grillet på 600 grader i 8 minutter. Servert med Kalix Løjrom, grønne alger, karse og hasselnøtter.8. rett: Kjartan Skjelde (kjent fra Masterchef) var overraskelsesmomentet denne kvelden. Dette er hans rett laget med gulrøtter, miso og kamskjell fra Frøya. Saus laget på innmaten fra kamskjellene. En herlig rett. Passer den inn i Evens meny? Den hadde skilt seg ut. Man smaker at den ikke er en Ramsvik-rett, men hva gjør vel det? Dette er jo ikke en ordinær Ylajali-kveld. De siste ukene er nemlig fylt opp av kjente gjestekokker som kommer med overraskelser.Kjartan Skjelde serverer retten sin denne kvelden på Ylajali. han har jobbet med Even Ramsvik tidligere, og de var på kokkelandslaget sammen.Chablis til Kjartans rett.«Andre stykke»: Rett 9: Brød og smør. Pisket rørossmør og øllebrød. Verdens beste brød, det. Ferdig snakka.Og det går slag i slag…Rett 10: Finsk størkaviar, selleri, rosenkål, solbærbladolje og syrnet saus. Smaken fra solbærbladene er så herlig og ganske spesiell.Vin til sjøkrepsrettene.Rett 11. Først er det sjøkrepsklo. Emulsjon laget på sjøkrepshode i en krabbebisque. Fingermat på aller beste måte.Rett 12: Ikke nynordisk, men gammelnordisk mat. Sjøkrepshale med syltede beter og nyperose. Smaken er ubeskrivelig herlig. Nyperosesmaken gir retten et hint av Midt-Østen. Men sammenlikningen stopper der. Vi er ikke så vant til å bruke rose i mat her hjemme. Jeg er for!14. rett. Dette er også en kjenning. Piggvaren er bakt i høy. Nå skal den hvile før den blir servert til oss. Vi kommer tilbake til denne senere.Piggvaren hviler i gryten sin.«Mellomspill»: Rett 13 er en munnrenser. Den består av kefir og stangsellerigranité.Nok et høydepunkt. Hvor mange glass vin er vi oppe i nå, egentlig?«Tredje stykke»: Rett 14: Slik blir piggvar-retten presentert. Nydelig stykke fisk med piggvarrand, ramsløk, vårløksringer og en deilig saus.Rett 15: Even kommer inn med en bonusrett. Fantastisk puré av poteter fra Tynset, brunet smør og masse revet hvit trøffel fra Alba. Ren og skjær lykke, altså. Er du redd for smør i maten bør du holde deg langt unna Even Ramsviks retter. Her spares det ikke på det gylne gull.Med Evens ord, «Graut og champagne». For en genial kombinasjon. Mer av det!«Fjerde Stykke» Rett 16: Bygggrynsgrøt med sort trompetsopp, geitesaus og gotlandstrøffel. Dette er så smaksrikt at man nesten ikke klarer å spise mer enn et par skjeer. Nydelig, men ekstremt mektig. Det er en slags norsk risotto. De siste ukene har jeg vært bortskjemt med å spise masse gotlandstrøffel etter at jeg var på Gotland på trøffelfestival og trøffeljakt. Men man blir aldri lei av trøffel. Skjer det, kan du like gjerne legge deg i penalet for godt.På Ylajali får du Hellekniv til kjøttet.Og vi er på rødvinen.17. rett: Nydelig reinsdyr med grønnkål, jordskokk og fermentert hvitløk og en karamellaktig saus. Oh glæde!«Epilog»: 18. rett: Plomme, mandel og Hitrablå. Granulert blåmuggost og søt plommesaus. Satan, så mye smak i en så liten rett.Vin til osten.En snikkikk inn i hjertet på Ylajali.Gutta tar runden og takker for seg.Mer vin. Nå til retten «Bær og brød».19. rett. Karamelliserte multer med øllebrød-saus og engsyregranité.Vakkert og veldig godt.Tokaji til svelene.Rett 20 er Evens berømte sveler etter bestemorens oppskrift.Sveler med salt karamell laget på rørossmør, hasselnøttis og ristede hasselnøtter.Rett 21 er luftig sjokolade (Stratos) med tyttebær og Nyr. Dette tar vi til kaffen.Nå trenger vi sprit! Destillat av pære.Da kom vi til siste side i boken. Takk for oss, Ylajali-team! Det har vært en glede å følge dere!Doggybag.
I natt stengte Ylajali dørene for godt. Og det måtte feires med en fest! Even Ramsvik hadde invitert inn til lag og festlighetene startet etter at gjestene hadde fått siste rett. Som Even skrev på Facebook-arrangementssiden i ti-draget i går kveld: «Siste svela går snart. Sjåast straks godtfolk!» Da var det bare å komme seg på fest! Alle som har spist på Ylajali vil kunne kjenne til denne referansen.
Erik og jeg var invitert. I døren får vi stukket et glass granskudd-punsj i hånden laget av selveste Halvor Digernes fra Fuglen. Festen foregår vekselsvis i Ylajalis lokaler og Tekehtopa som ligger rett over gangen.
Even Ramsvik og uberblogger Anders Husa, granskuddpunsj og en superhappy Erik med cava i begge hender.Det serveres natmat. «Skarre værra no’ mer før vi stenger?», damer og vin, bordet «vårt». Begge gangene vi har vært på Ylajali har vi spist på dette bordet.Hedda og Anders.
Even Ramsvik serverer den aller siste retten på Ylajali.Nattmat. Som matblogger kommer jo selvsagt dette obligatoriske bildet: Viltgryte med potetpuré, bacon og rosenkål.
Så er det nattmat og det serveres nydelig viltgryte med potetpuré, rosenkål og bacon til.
Even Ramsvik gir seg ikke her. Ja, Ylajali er lagt ned, men han skal ikke hvile på laurbærene. Han kommer ikke til å forsvinne.
Festen avsluttes med allsang av Bonnie Tylers «Total Eclipse of the Heart» .
Og med Bonnies tekstlinje «Forever’s gonna start tonight» kan vi bare ønske Even lykke til med nye og garantert spennende prosjekter. Takk for en strålende fest og takk for maten!
Det er ikke ofte jeg kan si at jeg synes det er billig å gå ut og spise i Oslo. Det kan jeg faktisk si om dette stedet.
Arakataka er en institusjon. De åpnet dørene i 2001, og jeg er flau over å si at jeg aldri har vært her før. Stedet har vært på ønskelisten i mange år, men det har bare ikke blitt til at vi har gått her.
Men denne kvelden skulle vi bare ta en kjapp matbit før vi skulle videre på konsert med Hindi Zahra på Parkteatret. Hvorfor ikke gå for noen retter i baren på Arakataka?
Stedet er stappfult en lørdags kveld, noe vi hadde regnet med, men vi får plass i baren sammen med Nicolai – kjøkkensjefen på Det Kongelige Slott. Både Erik og jeg kjenner ham litt fra før, så det er bare superhyggelig å sitte sammen med ham.
Barmenyen. Den skiftes ut ofte.
Vi får barmenylisten og den ser imponerende og rimelig ut. Rettene ligger på priser fra kr 35 (østers) til kr 100 (trøffeltoast). Vi går for et utvalg retter som vi deler. Selvsagt starter vi med en østers hver. Regningen kommer på kr 1350 for 8 småretter, 3 øl og 5 glass vin. Det er en skikkelig god deal! Dette er gourmetmat altså, folkens! Men sett av tid. Dette er ikke fastfood.
Jeg elsker at de spiller kul musikk her. Vi blir møtt av Jokke & Valentinerne over anlegget. Du vet det blir en bra kveld, da. Jeg hadde samme opplevelse på restaurant Bhogai Gøteborg i fjor.
Du kan trygt ta en helaften i baren og nyte rett etter rett med god drikke til. Neste gang har jeg lyst til å spise i selve restauranten. Ut fra det jeg smakte av barretter, kan jeg med sikkerhet si at maten er verdt et besøk der også.
Ok. Nå kommer rettene. Noen er Nicolai sine og resten er retter Erik og jeg spiste. Tjo-ho som vi koste oss!
Lamme-carpaccio med fenniken, rå reker og hummer. Kanskje min favoritt. Brandade-kaker med aioli. Fantastisk gode.
Mads gjør klar barretter.
Trøffelchips og dehydrert persillerot. Så lekkert!
Sjøkreps teriyaki med bun. Masse pirk, men så smakfullt. Akkar asian style. Vi sloss om kraften etterpå. Et bra tips er å bestille en hver av akkurat den grunn.
Østers med rødvinsvinaigrette. Er det østers på menyen, ja da bestiller man østers. Gammelt jungelord.
Selleribrød med løyrom.
Kjøkkensjef Ronny Kolvik og hans team i restaurantens kjøkken.
Kjøkkensjef Ronny Kolvik og hans team i restaurantens kjøkken.
Andelevermousse med kirsebær. Et måltid i seg selv.
Barområdet hos Arakataka.
Pinnekjøtttaco. «Lefsen» er kålrabiskiver. genialt! Lyst til å lage mine lammetaco? Oppskrift her.
Det mangler egentlig ikke på gode burgersteder i Oslo. Vi har to fenomenale allerede. Nå har suksesstedene Munchies og Illegal burger formert seg og startet filialer på Grunerløkka pga den økende etterspørselen. Begge lager fantastiske burgere etter min mening.
Men så kommer det andre utøvere inn på sidelinjen. Islendinger attpåtil. Og de legger ikke sjappa si i trendy Torggata, men i belastede Skippergata, nederst i den dypeste delen av mørkeste Karl Johan. Tommi’s Burger Joint er en klassiker. De har allerede en legendarisk burgerbar i Reykjavik på Island, og filial i London. Jeg har 90% av slekta mi på Island og jeg er sikker på at hele hurven har besøkt Tommi’s minst en gang.
Ok, vi kjemper oss gjennom Karl Johan på en lørdag ettermiddag. Det er stappfullt av folk og humøret er sånn middels på topp. Oslo sentrum på en lørdag er en prøvelse. Og vi beveger oss i fullstendig feil retning av hvor vi liker oss. Men vi har los, Erik og jeg. Vi skal ha burger til lunsj, om vi så må vente i timesvis.
Tommi’s Burger Joint er et knøttlite lokale. Det finnes tre bord og en vindusrekke der. Kjøkkenet er en hermetikkboks. Stedet er pakka med islendinger. Alle prater og peker og bestiller og ler. De er kommet hjem. De bak disken prater islandsk. Kokkene prater islandsk. Vi er ikke i Norge lenger. Vi er på en slags liten øy midt i Oslos mest belastede strøk. Men det glemmer man fort.
Of monsters and men runger over anlegget (Bra islandsk band hvis du skulle være i tvil. De var i Oslo forrige uke, og en av mine slektninger jobber med dem). Vi bestiller det eneste de har av burger på menyen. En burger, rett og slett. Den er laget av angus oksekjøtt og serveres medium, akkurat slik Tommi liker den, står det. Og Tommi vet nok best. Den serveres med grønn salat, tomatskive, løk og en klassisk kombo av majones, ketchup og sennep. Du kan velge om du vil ha den med ost eller bacon, eller begge deler. Du kan også få en dobbel variant. men selve burgeren er på 150 g, så det får da holde. Vi går for et knakende godt tilbud (slik de selv beskriver det) med fries, brus og burger. 149 kr koster det hvis du spiser der. 139 hvis du tar med. De har til og med barnestørrelser på menyen. Sympatisk. Som tilbehør kan du kjøpe hjemmelaget bearnais, majones eller Tommi sauce – en visstnok legendarisk dipping til pommes fritene. Den får vi smake på neste gang.
Deilige burgere behandles med kjærlighet og erfaring.
Hjemmelaget milkshake med islandske råvarer lages for hånd på kjøkkenet, og den skal vi definitivt tilbake for.
Gjør din burger til det du vil selv. Sylteagurker, relisher, senneper osv. Bare å forsyne seg.
Vi får servert hver vår kurv med burger og fritter og brusen har vi selv tatt fra kjøleskapet. En god øl hadde smakt, men de har ikke skjenkebevilgning. Burgeren er perfekt stor og tilbehøret overdøver ikke smaken på det perfekt grillede kjøttet som har grillet hinne og deilig rosa kjøtt i midten. Burgeren er grillet til perfeksjon. Og smaken på kjøttet? Nam! Er det mulig? Vi er så happy der vi sitter å smatter på hver vår burger og tar friespauser innimellom. Det er virkelig en av de beste burgeropplevelsene vi har fått i Oslo. Brødet er en myk deilig bun som suger opp kjøttssaft, men uten å bli soggy.
Perfekt grillet, ikke sant?
Erik og jeg blir ferdig på likt og smiler til hverandre. «Herregud, som vi skal tilbake hit, da!». Alt om skumle strøk, narkohandel og prostitusjon er glemt her vi sitter under en kunstig stjernehimmel og islandske gloser hagler rundt oss.
Trenger jeg si at vi likte burgeren veldig godt? tror ikke det. Ta turen ned til Skippergata selv og sjekk ut Tommi’s Burger Joint. Vi sees der!
Sulten Erik har ikke tid til å posere. Må spise burger, skjønner du. Har ikke tid til å ta av lesebrillene heller.
Mandag var jeg med i en burgerkonkurranse på Burger Joint som ligger på Aker Brygge i Oslo. Et utvalg matbloggere (bl.a Tjodunn fra smakenavoslo.no, Julie fra juliesmatblogg.no og Suzanne Aabel fra suzanneaabel.blogg.no, som strengt tatt ikke er en matblogg, men det blir kanskje det neste?) møttes på det trange kjøkkenet for å lage sin versjon av det som skal bli månedens burger – som er å få kjøpt på Burger Joint i hele desember.
Min burger
Briefen vi hadde fått var å lage en burger som kan gå på menyen i burgerrestauranten og som må inneholde produktet TINE Lettrømme fra Nord (et nytt rømmeprodukt laget på geitemelk). Navnet på burgeren skulle da bli Goat’a have it!
Jeg har vært mye ute å reist den siste uken: Gotland, London og København, og det var først søndag ettermiddag at jeg kunne konsentrere meg om burgeroppgaven. Og av og til er det kanskje greit at man ikke overtenker ting. Jeg fikk min inspirasjon på smørrebrødrestauranten Schønnemann der jeg spiste på lørdag. På menyen så jeg «Æbleflæsk». Dette er en klassisk dansk julerett som består av flesk, epler, løk og timian. Jeg lot dette bli inspirasjonen min videre. Men jeg ville gi burgeren et solid kick av smak, og ville krydre burgeren litt ekstra med mitt selvlagde magic mushrom-pulver. Det er ikke mer komplisert enn tørket steinsopp kvernet til pulver, altså, men det gir en ekstra umami-effekt og fungerer dermed som en smaksforsterker. Resten av oppskriften kan du se nedenfor.
Jimmy Øien fra Kokkelandslaget.
Kjøkkensjef og eier av Burger Joint i Oslo, Ann Vestgren
Det lages burger.
Tjodunn fra Smakenavoslo.no tørker svetten fra pannen min. Det jobbes sååå hardt inne i det lille kjøkkenet på Burger Joint.
Moro på kjøkkenet. Heiagjengen min (Erik) gir god støtte til meg og Tjodunn.
Konkurransen foregikk, som tidligere nevnt, på Burger Joints trange kjøkken og vi fikk en time på oss til å levere vår burger. De flinke kokkene på Burger Joint hjalp oss å fritere, steke og bringe oss det vi eventuelt trengte.
Rett før vi får resultatet.
Slekt og venner heiet på sine favoritter og dommerene smakte og noterte flittig. Etter et kort jurymøte var det klart hvem som kunne kåres til burgerkonge, og overraskende nok ble det meg. Burgeren, som nå altså skal serveres som månedens burger på Burger Joint på Aker Brygge, kan du kjøpe i hele desember. Så da foreslår jeg vel at du tar turen ned til brygga og jafser innpå med en herlig burger.
Resultatet skal avsløres.
Burgeren min.
Goat’a have it
Burger:
Krydres med salt, pepper og tørket steinsoppulver.
Steinsoppulver lages slik:
Tørket steinsopp kvernes til fint pulver i en kaffekvern eller kjøkkenmaskin. Oppbevares i lufttett boks.
Kompott av løk, eple, timian og TINE Lettrømme fra Nord:
Rasp 2 norske, syrlige epler
Rasp 1 løk
2 ts nøytral olje
1 ts eplecidereddik
salt,pepper
2 ss hakket timian
1 ts sukker
½ dl vann
4 ss TINE Lettrømme fra Nord
Fremgangsmåte: Stek epler og løk i litt olje. Dryss over sukker. La dette myknes ca 15 minutter. Tilsett litt av timianen og eplecidereddiken, salt og pepper. Stek videre på medium varme i 5 minutter. La dette avkjøle seg litt før du blander resten av timian og TINE Lettrømme fra Nord.
Epleskiver:
Skjær tynne skiver av eple.
Baconsmuler:
Velg et godt kvalitetsbacon som er saltet og røkt. Skjær det i små terninger og stek det lenge på medium varme. Hakk terningene til smuler når baconet er ferdig stekt og lettere avkjølt.
Salat:
Spinatblader
Ketchup:
Burger Joints egen Bloody Mary-ketchup.
Fritert jordskokk:
Skjær tynne skiver av jordskokk (med skallet på) og frityrstek dem sprø i nøytral olje.
Førstkommende søndag er det jeg som står for menyen på den franske restauranten Rôtisserie i Oslo. I høst har restauranten hatt et samarbeid med utvalgte bloggere. Anders Husa var første mann ut og nå er det min tur. Menyen som serveres på Rôtisserie søndag er utviklet av meg sammen med de dyktige kokkene i restauranten. Dette er eneste mulighet i 2015 for å smake HellesKitchen-mat på Rôtisserie.
Håper å se deg der!
Du får tre retter og menyen ser slik ut:
Forretten.
Forrett: Bakte gulbeter, chevreskum, ristede valnøtter og honning.
Hovedretten.
Hovedrett: Stekte andeconfit, kålrotpure, pak choi, persillerot og andesjy
Forrige mandag vant jeg en burgerkonkurranse på Burger Joint i Oslo. Premien var heder og ære og ikke minst at burgeren havner på menyen som «månedens burger» i hele desember. Det er da veldig morsomt!
Nå har jeg vært på Burger Joint og lært Marth, som jobber der, hvordan burgeren lages. Og fra og med i dag kan du altså kjøpe burgeren min på Burger Joint! Den heter Goat’a have it
Her er en liten bilderapport fra «prosjekt hamburger»:
Marth river epler. Men i oppskriften står det røde epler, så det må rettes på til burgeren havner på menyen 1. desember.
Ketchup og spinat i bunnen.
Burger, Æbleflæsk (eple, løk, timian og TINE Lettrømme fra Nord) og baconsbiter. Burgeren er krydret med salt, pepper og tørket soppulver.
Epleskiver og friterte jordskokkchips. Krønsj må til.
Ferdig burger klar til servering. Løp og kjøp!
Bor du ikke i Oslo og får ikke anledning til å stikke til Burger Joint på Aker Brygge? Da kan du jo lage burgeren selv! Her er oppskriften.
For oslofolk er ikke Norð et ukjent navn. Det finnes allerede fire steder med dette islandske navnet inklusiv et fabelaktig cocktailsted (Norð & natt).
Det som er nytt er at gutta bak Norð åpner en egen restaurant vegg i vegg med cocktailbaren og kaféen midt på Tøyen torg. Og den heter overraskende nok Norð.
Erik og jeg var tilstede da deler av menyen ble testet ut på idylliske Vøienvolden gård på Sagene tidligere i høst.
Mandag var det fullt hus og høyt skum i glassene da Joakim Strand, Tom Arnesen og Øystein Schjølberg inviterte til storslått åpning av restauranten på Tøyen i Oslo. Vi fikk smake utdrag av menyen og noen gode drikker som musserende, hvitvin og øl (Bohemian lager fra Droneøl).
Sliders i sorte brød laget av blekksputblekk, grillede burgere laget med øl og akevitt. Så yum!
Restauranten skal servere bistromat med burger og enklere retter, dagens fisk, kjøtt og vegetar og også egen 3-retters meny. Jeg gleder meg til mer! Nedenfor kan du se de fristende rettene vi fikk smake på føråpningen.
Restauranten åpner i dag, 2. desember Fra kl 11.00
Svinesvor med langstekt svin og røkt sellerikrem og epleskive.
rødbeter, Rosalita-ost og sprøtt rugbrød.
De herlige baconcrispene med godsaker. Yum!
Kjøkkensjef Morten .
Vin og moro på åpningsfesten.
Musserende og håndmalt vegg. Mye skogstema hos Norð . Det står til og med et tre midt i lokalet. Det er fraktet fra Jeløya.
Erik og jeg har vært på Ylajali igjen. Restauranten stenger neste helg (for alltid). Å få lov til å spise her, i avslutningsperioden, har vært noe jeg og Erik har gledet oss veldig til. Mitt første besøk på Michelin-restauranten, som Even Ramsvik driver, har lenge vært høydepunktet innenfor min kulinariske verden.
Torsdag var vi tilbake. Vi ble plassert på samme bord som sist gang vi var her. Tilfeldig? Nope. Dette husket Even. Over anlegget spiller Nick Cave. Min favorittartist. Jeg har altså den perfekte date med mannen min, Erik, min kulinariske helt, Even Ramsvik, og min for alltid favorittartist, Nick Cave. For en strålende kveld dette kommer til å bli!
Even Ramsvik skal videre. Han annonserte allerede i februar at Ylajali skulle stenge til jul i år. Men hva han skal gjøre vet vi ikke ennå. Han sier at det nok vil ta 3.5 år for å kunne realisere hans neste prosjekt. Noe må han gjøre i mellomtiden. Vi er spente på å se hva det blir, samt finne ut av hva langtidsprosjektet ender i.
Jeg har tidligere skrytt hemningsløst av maten Even lager. Den er pakket med smak og spennende kombinasjoner. Den er ikke lett og feminin. Den er brutal. Og den passer til musikken han spiller i restauranten. Det skiftes mellom Nick Cave, Tom Waits og Lambchop. En kveld. En artist/band.
De to siste ukene før de stenger dørene for godt er fylt med overraskelser i form av gjestekokker og bonusretter. Til og med noen av vinene som vanligvis er på drikkemenyen er skiftet ut med noen ekstra godbiter. Og apropos drikkemenyen. Det er ikke mange steder man får så velkomponert vinmeny. Men man må passe seg. man kan bli rimelig beruset. Men shit, hva gjør vel egentlig det?
Denne kvelden er det Kjartan Skjelde som er gjestekokk. Han har laget en rett som kommer inn i løpet av menyen.
Kjartan og Even på kjøkkenet.
Vi setter i gang og det blir igjen en fest for mage og øyne. Even har ikke glemt gamle kunstner. Han blir bare bedre og bedre.
Ylajalis meny er delt inn i kapitler. Man starter med prologen.
Champagne og snacks (prolog).
Den perfekte start.
1. rett: Rå reker med luftig dillmajones og sprøtt rekeskall. Denne kjenner vi igjen fra forrige besøk. Dette er en fantastisk rett som vi kommer til å savne.
2. rett: Sprøstekt kyllingskinn med ål og revet, tørket eggeplomme. En bombe av en munnfull.
3. rett: En kjenning, nå med hjortekjøtt. Hjortetartar, lettrøkt med silderogn og blomkarse. Silderognen fungerer som salt og blomkarsen gir et deilig pepperpreg til retten.
4. rett: Bløtkokte vaktelegg med purreløksaske, potetchips og brunet smør. OMG! For en kombinasjon! En tallerken full av disse og jeg skal aldri be om noe mer igjen.
5. rett: Også en klassiker: Røkt kolje, brandade-style dyppet i surdeig og så fritert. Servert med røkt majones og revet klippfisk.
Nå går vi over på Første stykke, som de kaller det på Ylajali.
Deilig vin til silderetten.
6. rett: Sild, frosne agurkkuler, persille, pepperrot. En frisk rett som er en typisk nynordisk rett litt på den danske siden.
En vakker rett.
Fabelaktig vin igjen. Vinmenyen til Ylajali er et av de absolutte høydepunktene.
7. rett. Purre grillet på 600 grader i 8 minutter. Servert med Kalix Løjrom, grønne alger, karse og hasselnøtter.
8. rett: Kjartan Skjelde (kjent fra Masterchef) var overraskelsesmomentet denne kvelden. Dette er hans rett laget med gulrøtter, miso og kamskjell fra Frøya. Saus laget på innmaten fra kamskjellene. En herlig rett. Passer den inn i Evens meny? Den hadde skilt seg ut. Man smaker at den ikke er en Ramsvik-rett, men hva gjør vel det? Dette er jo ikke en ordinær Ylajali-kveld. De siste ukene er nemlig fylt opp av kjente gjestekokker som kommer med overraskelser.
Kjartan Skjelde serverer retten sin denne kvelden på Ylajali. han har jobbet med Even Ramsvik tidligere, og de var på kokkelandslaget sammen.
Chablis til Kjartans rett.
«Andre stykke»: Rett 9: Brød og smør. Pisket rørossmør og øllebrød. Verdens beste brød, det. Ferdig snakka.
Og det går slag i slag…
Rett 10: Finsk størkaviar, selleri, rosenkål, solbærbladolje og syrnet saus. Smaken fra solbærbladene er så herlig og ganske spesiell.
Vin til sjøkrepsrettene.
Rett 11. Først er det sjøkrepsklo. Emulsjon laget på sjøkrepshode i en krabbebisque. Fingermat på aller beste måte.
Rett 12: Ikke nynordisk, men gammelnordisk mat. Sjøkrepshale med syltede beter og nyperose. Smaken er ubeskrivelig herlig. Nyperosesmaken gir retten et hint av Midt-Østen. Men sammenlikningen stopper der. Vi er ikke så vant til å bruke rose i mat her hjemme. Jeg er for!
14. rett. Dette er også en kjenning. Piggvaren er bakt i høy. Nå skal den hvile før den blir servert til oss. Vi kommer tilbake til denne senere.
Piggvaren hviler i gryten sin.
«Mellomspill»: Rett 13 er en munnrenser. Den består av kefir og stangsellerigranité.
Nok et høydepunkt. Hvor mange glass vin er vi oppe i nå, egentlig?
«Tredje stykke»: Rett 14: Slik blir piggvar-retten presentert. Nydelig stykke fisk med piggvarrand, ramsløk, vårløksringer og en deilig saus.
Rett 15: Even kommer inn med en bonusrett. Fantastisk puré av poteter fra Tynset, brunet smør og masse revet hvit trøffel fra Alba. Ren og skjær lykke, altså. Er du redd for smør i maten bør du holde deg langt unna Even Ramsviks retter. Her spares det ikke på det gylne gull.
Med Evens ord, «Graut og champagne». For en genial kombinasjon. Mer av det!
«Fjerde Stykke» Rett 16: Bygggrynsgrøt med sort trompetsopp, geitesaus og gotlandstrøffel. Dette er så smaksrikt at man nesten ikke klarer å spise mer enn et par skjeer. Nydelig, men ekstremt mektig. Det er en slags norsk risotto. De siste ukene har jeg vært bortskjemt med å spise masse gotlandstrøffel etter at jeg var på Gotland på trøffelfestival og trøffeljakt. Men man blir aldri lei av trøffel. Skjer det, kan du like gjerne legge deg i penalet for godt.
På Ylajali får du Hellekniv til kjøttet.
Og vi er på rødvinen.
17. rett: Nydelig reinsdyr med grønnkål, jordskokk og fermentert hvitløk og en karamellaktig saus. Oh glæde!
«Epilog»: 18. rett: Plomme, mandel og Hitrablå. Granulert blåmuggost og søt plommesaus. Satan, så mye smak i en så liten rett.
Vin til osten.
En snikkikk inn i hjertet på Ylajali.
Gutta tar runden og takker for seg.
Mer vin. Nå til retten «Bær og brød».
19. rett. Karamelliserte multer med øllebrød-saus og engsyregranité.
Vakkert og veldig godt.
Tokaji til svelene.
Rett 20 er Evens berømte sveler etter bestemorens oppskrift.
Sveler med salt karamell laget på rørossmør, hasselnøttis og ristede hasselnøtter.
Rett 21 er luftig sjokolade (Stratos) med tyttebær og Nyr. Dette tar vi til kaffen.
Nå trenger vi sprit! Destillat av pære.
Da kom vi til siste side i boken. Takk for oss, Ylajali-team! Det har vært en glede å følge dere!